Burn
Mote gir oss muligheten til å utrykke oss uten å snakke. Det kan blant annet fortelle noe om hva vi føler, hvem vi ønsker å være, hvor vi kommer fra og hvor vi hører til. Før i tiden gikk motens trender sakte og fikk ikke den internasjonale spredningen vi ser nå. Moter var lenge forbundet med de rikeste i samfunnet og var delvis skapt for og av kretsen rundt kongehus, militære, adel og embetsmenn. På 1700-tallet kledde flere og flere velstående borgere seg i motepregede klær, den lavere middelklasse fulgte etter på 1800-tallet. Med industrien på 1900-tallet kunne man produsere store mengder klær til en rimelig pris og med det nådde moten ut til en enda større del av befolkningen i Europa, USA og vestlig orienterte land.
I dag blir vi raskt oppdatert på hva som er på moten internasjonalt gjennom forskjellige medier. Dette inkluderer enda flere ulike mennesker og skaper et litt mer likestilt motesamfunn, da flere får tilgang og holdes ”oppdatert” på dagens trender. Ulempen med dette er at trender går like rast som de kommer og klær vi hadde intensjon om å bruke er ute av mote før sesongen er over. Like ille er det at vi frivillig kjøper mange plagg i dårlig kvalitet bare fordi det er billig istedenfor å investere i et langvarig produkt man vet man får bruk for. Mange av de store ”billig-kjedene” holder prisene lave gjennom dårlige produksjonsforhold og umenneskelig lavt lønnede arbeidere. Vi blir lurt av salgstriksene bransjen kaster mot oss, derfor har jeg lage en moteserie som ikke støtter dagens mote bransje, men som heller gir folk muligheten til utrykke seg kreativt på gjennom folks klesskap.
Jeg vil ikke at min moteserie skal inspirere noen til å kjøpe noe de ikke trenger, men heller gjøre et dypdykk i eget eller kjæres skap. Ofte har vi mer klær enn man husker og med et friskt blikk er det mange nye antrekk man kan skrape sammen av plagg man allerede eier.
Vi har for mye klær her på jorden, løsningen er ikke å brenne det som er til overs, noe mange merker gjør, men å slutte å kjøpe og produsere så mye. Vi har et klesmarked som er 100% avhengig av kundene som handler, altså oss. Vi setter standarden hvis vi går inn for det sammen. Men, mens vi venter paå at de store selskapene skal begynne å endre maåtene sine, vil jeg at vi skal bli flinkere til å ta vare på klærne vi allerede har, kjøpe brukt, bytte, sy om eller investere i kvalitetsplagg som ikke går av moten etter én sesong. Og kanskje viktigst av alt; unngå å kjøpe bare for å kjøpe. Det finnes veldig mange andre lykker i livet som varer lengre enn lykken vi får av å shoppe.