Embla Ryan






Østro

Jeg håper at dette prosjektet kan starte samtaler og tankeprosesser. Jeg har eksperimentert og undersøkt mine egne syn og forestillinger rundt kvinners biologi. Håpet er at folk skal kunne relatere, kjenne seg igjen eller føle seg sett. I tillegg håper jeg den kan bidra til å skape bevissthet og økt forståelse rundt temaene for alle, ikke bare kvinner.

På en hjemmeside om forskningen til overlegen Eva Gerdts (Universitetet i Bergen, SKOK, 2021) står det at: “Medisinsk forskning har tradisjonelt hatt en sterk mannlig bias, styrt av antakelser om at observasjoner gjort blant menn også kan overføres til kvinner. For 30 år siden var det vanlig at utvalg kun besto av menn. Mange forskere har hevdet at kvinner er mer kompliserte å forske på ”fordi kvinner har så mange variabler som det er vanskelig å ta høyde for,” som for eksempel menstruasjon og graviditet. Men, nettopp dette aspektet ved kvinner gjør også at det er presserende behov for forskning som ser på hvordan ulike sykdommer rammer menn og kvinner ulikt.”

Teksten forteller også at kvinnehelse har tradisjonelt fokusert på sykdommer som først og fremst rammer kvinner, slik som livmorhalskreft og brystkreft (Universitetet i Bergen, SKOK, 2021):
“Likevel er den vanligste dødsårsaken blant kvinner hjerte- og karsykdommer. Innen dette feltet har fraværet av kjønnssensitiv forskning vært påfallende. Det eksisterende kunnskapshullet om hjerte- og karsykdommer rammer halve befolkningen, og kan føre til feildiagnostisering og feilbehandling, men har likevel ikke blitt prioritert av helsepolitikere før i senere tid.”

Fra medisiner som ikke fungerer når en kvinne har mensen (fordi ingen var inkludert i de kliniske studiene) til biler som er 71% mindre trygge for kvinner enn menn. Vi lever i en verden som er designet for menn, fordi vi for det meste ikke har samlet inn nok data om kvinner. Dette kalles ”The gender data gap”, og hvis vi ønsker å designe en verden som fungerer for fremtidens kvinne så vel som for nåtidens mann, blir vi nødt til å eliminere ”data gapet”. Å lukke gapet er på en side enkelt, da løsningen er å samle data som representere både kvinner og menn. På den andre siden er det vanskelig, fordi infomangelen rett og slett er resultatet av en hverdagsskjevhet som påvirker stort sett alle av oss: når vi sier mennesker, mener vi 9 av 10 ganger menn. (Perez, 2020)

Uten prevensjon setter vi kvinners utdanning og økonomiske selvstendighet på spill. Da p-pillen kom på markedet på 50-tallet, fikk mange flere kvinner mulighet til å ta høyere utdanning og selv bestemme om de ville ha barn eller ikke. Selv om vi i dag har mange ulike prevensjonsmetoder å velge mellom, har det ikke alltid vært sånn. Ifølge Netflix dokumentaren ”Sex explained” (Netflix, 2020), hadde den første p-pillen 10 ganger mer hormoner enn nødvendig og ble testet uten samtykke på kvinner i Puerto Rico, valgt på grunn av sin overpopulasjon. Dette ble senere kalt ”The sterilization program”.

I dag vet vi heldigvis litt mer om hva vi putter i kroppen. Likevel opplever mange jenter fortsatt ekstreme former for bivirkninger. Det finnes nok av skrekkhistorier om hormonell prevensjon som ikke fungerer som det skal, og mange av bivirkningene er ikke informert om på forhånd. - Det får meg til å stille spørsmål om hvor mye vi egentlig vet om hormonenes påvirkning og hvor mye man skal godta av problemer og bivirkninger før man finner bedre løsninger.

Tilsvarende prevensjonsalternativer for menn har vært forsket på og forventet lenge, men har aldri kommet på markedet fordi det er for mange bivirkninger. Bivirkninger som nedsatt sexlyst. - Høres det kjent ut? Dette er komplekse temaer med fordeler og ulemper i alle ledd. Ifølge en artikkel publisert av NRK i 2016 er Norge verst i Europa til å bruke kondom, og bare 3 av 10 bruker kondom ved tilfeldig sex. Det går kanskje hånd i hånd med at det ligger en forventning på kvinner i dag om at alle bruker hormonprevensjon. (Finstad, 2016)

Det finnes mange teorier om at det er pengene de store medisinprodusentene tjener av kvinnelig prevensjon som forsinker utviklingen av mannlig prevensjon. Eller, at det ikke vil være nok menn som vil bruke det, enten på grunn av bivirkninger eller fordi samfunnet har lagt hovedansvaret på den som må bære barnet. Jeg har ingen fasit på problemet, jeg bare lurer fælt.

Det er viktig for meg å trø varsomt og å være bevisst på hvordan jeg fremstiller og skildrer kroppene i bildene mine. Jeg ville unngå og havne i “The male gaze”-fellen. Teorien om ”The male gaze” beskriver det å skildre kvinner og verden, i visuell kunst og litteratur, fra et maskulint, heteroseksuelt perspektiv, som presenterer og representerer kvinner som seksuelle gjenstander til glede for den heterofile mannlige betrakter. Som en kontrast til dette har jeg utforsket ”The female gaze”. Denne teorien kan bli brukt av hvem som helst og er ikke en direkte motsetning til ”The male gaze”. Forfatter Jill Soloway forklarer at teorien blant annet handler om det å skape følelser hos seeren, om å ta tilbake eierskap til kroppen, og vise en bevissthet om personers utviklingsevne og personlighet (Soloway, 2016).

“Østro” er et pågående prosjekt.





Kildeliste

Soloway, J. (2016, 11. Sep) The female gaze [Foredrag]. Tilgjengelig på:
https://www.youtube.com/watch?v=pnBvppooD9I&t=1478s (Hentet 26.03.2021)


Finstad, J. (2016, 9. Feb) Seks ganger så mange får syfilis nå, som for ti år siden.
NRK. Hentet fra https://www.bt.no/


Netflix. (2020) Sex explained: Birth control [Serie]. Vox. USA. Tilgjengelig på
https://www.netflix.com/title/81160763 (Hentet: 26.03.21).


NHI (2021) P-piller for menn – snart en virkelighet?. Tilgjengelig fra:
https://nhi.no/familie/seksualitet-og-prevensjon/p-piller-for-menn/ (Hentet: 26.03.21).

 
Perez, C. C. (2020) We need to close the gender data gap by including women in our algorithms. Time Magazine. Hentet fra https://time.com/collection/davos-2020/5764698/gender-data-gap/ (Hentet: 26.03.21).
 
Universitetet i Bergen, SKOK (2021, 26. mars). Kjønnsperspektiv. Medisin: Kvinnehjerter. Hentet 26. mars, 2021 fra https://www.uib.no/skok/kj%C3%B8nnsperspektiv/109147/medisin-kvinnehjerter